Verdien av musikk. Er Spotify for billig?

Verdien av musikk. Er Spotify for billig?

På 1700-tallet levde musikken sammen med utøveren. Bach og Mozart er eksempler på to komponister som reiste rundt og spilte for publikummet sitt. Muligheten for å spille inn musikk kom ikke før i 1877 med fonografen, så med en gang konserten var over, var musikken også borte (Krokan, 2015). Dette betydde at publikummet fysisk måtte være til stede, og de som gikk på konserter var de som hadde råd til det – overklassen. Musikk var med andre ord ikke allemannseie.

Da platespilleren ble presentert måtte man også kjøpe den fysiske plata for å høre på musikken. Og kanskje var det slik at du kun likte én sang, av alle de som var på. Vel, du måtte kjøpe hele plata uansett. Sånn er det ikke lenger. Musikken gikk fra å være et livefenomen på 1700-tallet, til å bli et privatgode i form av CD, LP eller kassett. Så skjedde det en endring. Musikken ble digital, og det ble vanskelig å ta betalt for den, fordi den ble delt i digitale nettverk. Plutselig kunne man finne musikk stort sett over alt, og overgangen fra den analoge musikken til den digitale har gjort at vi som brukere har mange flere valgmuligheter. Vi kan høre musikk på radio, vi kan streame, vi kan spille inn selv og vi kan gå på konsert. Faktisk har vi også muligheten til å kjøpe en LP-plate, som på mange måter har fått sin renessanse. Men det er en annen diskusjon.

Spotifyrevolusjonen

Den svenske strømmetjenesten Spotify ble lansert i 2008. De innførte en ny forretningsmodell, som omhandlet å kjøpe tilgang til musikken, men ikke musikken i seg selv. I starten måtte du få en invitasjon for å få gratisversjonen, mens det betalbare abonnementet var åpent for alle. I dag finnes det flere typer abonnementer, men de er differensiert på flere måter, slik at hver bruker kan finne det som passer best. Jeg som hører på musikk stort sett over alt har Spotify Premium, som gjør at jeg kan høre ubegrensede mengder musikk til den nette pris av 99 kroner i måneden. Er du en av dem som fortsatt liker å ha den fysiske CDen i hånden, trenger du kanskje ikke mer enn Spotify Open som gir deg lov til å spille musikk 10 timer i måneden. Helt gratis. I 2015 kom derimot Apple på banen med sin tjeneste «Apple music». De innførte noe nytt, nemlig et familieabonnement. Her kan du få 6 brukere til 149 kroner, og Spotify svarte ved å innføre det samme.

Skjermdump. 

Musikk er for mange en nødvendighet. Dersom du er ute og går kan du sikkert telle på én hånd hvor mange som ikke går med øretelefoner i ørene. Mest sannsynlig er det musikk fra Spotify de hører på. Musikk er noe som kan brukes over alt. Enten du sitter på bussen, vasker leiligheten din, er på fest, slapper av eller sitter på skolen og leser, så finnes det musikk som passer til akkurat det. Jeg vet med meg selv at hvis jeg roter bort øretelefonene mine før jeg skal et sted, kommer jeg heller for sent enn å gå ut døra uten musikk på ørene.

Nordmenn ligger faktisk på verdenstoppen når det gjelder å høre på musikk samtidig som man trener (Iform, 2017). Musikk og trening er for mange en slags flukt fra hverdagen, og man stenger verden ute ved å høre på de sangene som får deg til å gi det lille ekstra. Se for deg å gå rundt med en disc man på treningssenteret da. Tungvint? Ja. Ved å bruke Spotify til å strømme musikk når du trener trenger du ikke mer enn mobilen din. Enkelt? Ja.

I mai 2016 hadde Spotify nesten 90 millioner brukere. Likevel har de enda ikke klart å gå i overskudd (Kampanje, 2016). De sier selv at de mener at deres forretningsmodell er lønnsom på sikt, og at den vil generere større inntekter når rekkevidden øker. Men hva med å starte med å øke prisen? Kundeverdi er definert som goder delt på kostnader, og slik jeg ser det er det ingen kostnader ved å bruke Spotify, annet enn prisen. 99 kroner i måneden er godt overkommelig, og godene man får for den prisen er vel verdt pengene.

For 99 kroner i måneden kan jeg altså få tilgang på enorme mengder musikk, og denne mengden øker for hver dag. Dersom Spotify hadde økt denne prisen til 150 kroner i måneden, hadde jeg nok ikke rynka på nesa en gang. Og jeg vet at jeg ikke er den eneste.

Kilder: KampanjeIform, Det friksjonsfrie samfunn av Arne Krokan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *