Hvordan påvirke når man ikke har kontroll? 

Hvordan påvirke når man ikke har kontroll? 

På onsdag hadde vi en gjesteforelesning med Carl Størmer, tidligere markedssjef i Norwegian, og et utrolig inspirerende menneske. I dette innlegget skal jeg skrive mine tanker om noe han snakket litt om, nemlig hvordan man kan påvirke noe man ikke har kontroll over.

Carl starter med å fortelle om en hendelse han husket fra da han var fire år. Moren hans, dansende med et spansk politi på kjøkkenet deres i Spania, der politimannen holdt en pistol mot tinningen hennes. Et syn som for de aller fleste kan virke helt absurd. Han fortalte at hans instinktive reaksjon var å ringe politiet, men hva hjalp vel det når politiet allerede var der? Dette er et ganske ekstremt eksempel på en hendelse der kontrollen er unna rekkevidden din, men det fikk meg til å tenke. Til å tenke over hvor lite kontroll vi faktisk har over vårt eget liv.

Mennesker liker å ha kontroll. Likevel bruker vi masse tid på å prøve å påvirke de tingene vi ikke har kontroll på. Vi tenker, analyserer, tenker litt til, og til slutt blir vi helt fanget i vårt eget hode, før vi gir opp, og blir skuffet over oss selv fordi vi ikke klarte å løse «problemet». Nå skal ikke jeg skjære alle over én kam her, men mitt hode fungerer i hvert fall sånn. I dag er vi pålogget på nett hele tiden, og er det noe vi ikke har fått med oss, kan det for mange føles som en slags ripe i lakken. Vi har ikke hengt god nok med.

Mennesker liker å ha kontroll, men de er vanskelige å kontrollere. Jeg er selv av den sta sorten, og liker svært dårlig å bli kontrollert. Noen ting må man selvfølgelig bare erkjenne at man må bli kontrollert på, og da spesielt i forbindelse med skole og jobb. Som student har man for eksempel oppgaver som skal leveres inn, og gjør man ikke det man må, kan man se langt etter det vitnemålet.

Men se for deg da, at du krangler med kjæresten din, eller venninna di. Om du er som meg går du sikkert og kverner og kverner over denne konflikten i dagesvis. «Hva hadde skjedd hvis jeg hadde sagt det og ikke det jeg faktisk sa?». «Hva tenker han om meg nå?». Begge disse spørsmålene er spørsmål som stadig dukker opp i hodet mitt, men etter Carl sin forelesning har jeg begynt å jobbe med tankegangen om at man faktisk ikke kan kontrollere hva som hadde skjedd hvis, eller hva andre mennesker tenker om deg.

Smultringen

Carl nevnte også en modell han hadde vært med og utvikle. Modellen er formet som en smultring, der den innerste sirkelen representerer din indre dialog, og selve «smultringen» sier noe om hvor mye du får med deg ellers i en situasjon. Dersom den indre sirkelen er så utvidet at den nesten berører den ytre er det svært vanskelig å få med seg noe av det som skjer rundt deg. Den indre dialogen din jobber på spreng med å analysere deg selv i en gitt kontekst, og hva som vil være ditt «neste trekk». Jeg tror at de aller fleste opplever det sånn i blant når de er i stressa situasjoner, eller har mye å tenke på.

Så hvordan kan man påvirke en situasjon man ikke har kontroll på? Carl lærte oss en fin måte å tenke på, nemlig at et kompass er viktigere enn å ha en plan. Når du står overfor noe uforutsigbart og litt skremmende er det lurt å tenke på dine tidligere erfaringer i livet, og hvordan disse kan hjelpe deg i den gitte situasjonen. Det er ikke alltid best å ha en detaljert plan, i hvert fall ikke når du ikke vet hva utfallet blir. Man må lære mens man handler, og se an situasjonen, for å både ha nok rom for din indre dialog, og for å observere situasjonen.

En annen ting som også er viktig er å erkjenne at man ikke kan ha kontroll over absolutt alt. Hvorfor bruke energi på å prøve å kontrollere andre mennesker? La de kjøre sitt løp, og så kjører du ditt eget. Man må likevel være litt forsiktig, så man ikke tråkker noen på tærne, men så lenge man er ydmyk og åpen, tror jeg det er nøkkelen. La tankene om kontroll vandre videre, og prøv å la de slippe unna. For hva hadde vel livet vært hvis det hadde vært forutsigbart? For min del: kjedelig. Nye impulser kommer ikke av forutsigbarhet, de kommer når du minst venter det.

Å lære av sine feil

En ting jeg står veldig for er at man lærer av sine feil. Jeg er ikke en person som liker å ha en detaljert plan til enhver tid, og noen ganger er det en bra ting, andre ganger en dårlig ting. Opp gjennom mitt 23 år gamle liv har jeg gjort mye feil, har sagt mye dumt, og jeg har gjort mye som sikkert ikke burde blitt gjort, men jeg har i det minste lært av det. Jeg tror på at nysgjerrighet og lekenhet kan få deg langt, og feiler man, så får man bare feile da, før man deretter reiser seg opp igjen og prøver på nytt.

Det å ta kontroll over ditt eget liv er viktig. Men ikke baser kontrollen på hva andre mener og tenker om deg. You do you. Du kan faktisk ikke gjøre noe med om venninna di synes den nye kjæresten din er for dårlig for deg. Så lenge du synes han er bra, så holder vel det i massevis? Livet er et ukontrollerbart element. Kanskje blir du utsatt for en alvorlig ulykke i morgen? Jeg sier ikke at man skal gå rundt å være redd for alt, men kanskje heller prøve å erkjenne at livet er noe man ikke har kontroll over, og la det være med det. Noe man derimot kan gjøre er selvfølgelig å påvirke livet sitt. Følg det magefølelsen forteller deg. Når du lukker en dør, åpnes kanskje to nye dører, der en var en mulighet du ikke visste fantes. Om du ikke tør å ta en risiko fordi du er redd for utfallet tror jeg det vil stoppe deg i mange situasjoner. En veldig god venn av meg sa en gang «vi spille som vi spille, så blir det som det blir». La deg selv prøve, og ikke vær redd for å feile. Det er da man lærer.

Carl sin forelesning satte i gang mange tanker i hodet mitt, og jeg er ikke helt sikker på om jeg har prosessert de helt ferdig enda, men jeg er på god veg. Jeg tror jeg faktisk nesten kan gå så langt som å si at den forelesningen gjorde meg til et bedre menneske. Eller i hvert fall ga meg starten på den vegen.

Hvis du vil lese innlegget Carl skrev etter forelesningen vår kan du gjøre det her.

5 thoughts on “Hvordan påvirke når man ikke har kontroll? 

  1. Så bra! Du skriver veldig godt og har tatt de viktigste poengene. Og jeg blir så glad: hva er bedre enn å kunne få deg til å føle deg som et (litt) bedre menneske? Tusen takk for at du tok deg tid til å lytte, skrive og dele.

  2. Dette kurset er visst mye mer enn du trodde det skulle være Ida, og jammen skriver du godt om refleksjonen etter Carls foredrag.
    Det handler til syvende og sist om selveste livet, om mestring og utfordringer.
    Det er fint at du deler på denne måten.
    Hilsen fra Arne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *