Velg en retning, og implementer som et helvete

Velg en retning, og implementer som et helvete

Da jeg skulle lage en kort introvideo av meg selv, som du forøvrig kan finne her, oppdaget jeg at ting nødvendigvis ikke alltid er så enkelt. Det å lage en video av seg selv der man ikke bare skal presentere seg selv på en fengende måte, men også få til så mye som mulig på ett take, var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd.

Jeg er ikke en person som ikke tør å snakke foran andre, snarere tvert i mot, men det å sitte fremfor et kamera og prate om seg selv og samtidig tenke på hva jeg skulle si var mildt sagt utfordrende. Og med tanken i bakhodet om at dette er en video som alle kan se, jobbet perfeksjonisten i meg på spreng for å få det til best mulig. Bare det og finne ut hvilken vinkel jeg skulle filme fra, om lyset var bra nok, og hvor lang pause jeg kunne ta mellom setningene jeg sa var valg som måtte tas. Og uansett hva jeg bestemte meg for stilte jeg meg kritisk til resultatet. Alle skal jo se videoen, dette er ikke bra nok. Men hvem er det som bestemmer hva som er bra nok og ikke? Hvem bestemmer hvor høye kravene skal være? Det er ikke foreleseren din, ikke venninna di, ikke foreldrene dine – det er deg selv. Du bestemmer selv hva som er bra nok for deg og ikke.

Vår foreleser, Karl Philip Lund, sa i sin siste forelesning «velg en retning, og implementer som et helvete». Så da tenkte jeg at nå skal jeg virkelig bestemme meg for å lage denne videoen jeg har gruet meg så lenge til å lage, og så skal jeg lage den så bra som jeg bare kan. Men da jeg satte meg ned med mobilen fremfor meg, innså jeg at dette er noe jeg aldri har gjort før. Som «flink pike» har jeg alltid en ambisjon om å gjøre det jeg gjør 100%, men det å filme seg selv prate er ukjent farvann for meg. Jeg måtte senke kravene jeg har til meg selv. Når det er første gang man prøver noe kan man ikke ha en forventning om å være flinkest, men man kan i det minste gjøre så godt man kan. Det resulterte i en video jeg allerede har publisert på siden om meg, men det resulterte også i en del klipp der jeg tullet med ordene, og ikke klarte å si det jeg ville si.

I mitt siste innlegg, som du kan lese her, skrev jeg om en forelesning vi hadde med Carl Størmer. Der snakket han også om strategisk slurv. Det å slurve har kanskje et dårlig rykte, men hva hvis jeg forteller deg at det også kan ha sine positive sider? Man kan ikke være flinkest i alt, men man kan gjøre så godt man kan. Jeg tror at dersom du aldri slurver, vil du etter hvert havne alt for langt ned i gjøremål og oppgaver til at du klarer å gjøre alt 100%. Da jeg filmet denne videoen ble det en del forsøk på å få det til å bli så bra som mulig. Det jeg innså var at det beste forsøket faktisk var det første jeg gjorde. Kanskje var det fordi jeg ikke tenkte så mye, jeg bare gjorde, og etter hvert som jeg prøvde tenkte jeg mer og mer, noe som til slutt resulterte i at jeg ikke fikk frem noe som helst.

Etter å ha sett videoen selv, legger jeg selvfølgelig merke til alt det rare jeg gjør uten og tenke over det. Dette er også læring. Og det er meg. Ved å gjøre ting man aldri har gjort før, vil man etter hvert klare å senke kravene til seg selv, og dette er noe jeg har stor tro på. Ingen kan være best i alt, men alle kan være best i noe. Jeg har ikke opprettet meg en blogg fordi jeg tror at jeg er best til å blogge. Jeg har gjort det fordi jeg vil prøve og feile, og finne ut hva jeg vil bli best i.

På skolen lærer vi hvordan vi skal se kritisk på kildene vi bruker, og det å stille kritiske spørsmål. Det er flott det, så lenge ikke denne tankegangen tar helt over resten også. Det finnes en balanse mellom det å være kritisk, og det å være naiv. Jeg tror det handler om modenhet. Leser vi en overskrift som sier «slik mister du 10 kg på en uke», så skjønner vi at dette er noe å være kritisk til. Fordi vi har lært såpass at vi skjønner at det nesten er umulig, med mindre du tyr til ekstreme midler. Slik var det nesten da jeg skulle lage video også. Jeg måtte passe på at jeg var kritisk nok slik at innholdet ble bra, men også «naiv» nok til å legge fra meg de kritiske tankene.

Alt dette snakket om det å senke kravene til seg selv fikk meg til å ville lage en video av et par klipp fra introvideoen min som ikke ble helt som de skulle. Men om det ikke ble perfekte klipp, så ble de i hvert fall litt morsomme. Synes nå jeg da.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *