Et problem jeg vil bidra med og løse

Et problem jeg vil bidra med og løse

En av oppgavene vi skal skrive om dette semesteret er om et problem vi vil løse. Hvis du vil lese mer om oppgaven kan du klikke her.

Refleksjon rundt oppgaven

Jeg liker ikke og tenke på problemer som problemer, men som utfordringer. Likevel er det en forskjell på de to ordene. Mange vil kanskje også tenke på problemer og kriser som synonymer, men jeg tror det har mye å gjøre med hva man har opplevd i livet. Her i Norge er vi heldige, og vi har så lite problemer at vi har fått et «eget» ord, nemlig i-landsproblem. Du vet når vi klager over at folk står på feil side i rulletrappa, eller at vi ikke har rene klær igjen. Eller rett og slett at vi ikke har plass til alle klærne våre. Dette er selvfølgelig banale ting, som jeg nesten skjemmes over å tenke, i hvert fall når man begynner å tenke på de større problemene. Det finnes mennesker i verden som ikke har klær, og her står jeg og klager over at jeg ikke får plass til alt i skapet mitt. Eller når Internettet slutter å fungere, og man sitter i stua og blir helt hjelpesløs.

Jeg vil si at verden er full av problemer. Krig, fattigdom, sult og flukt er eksempler på virkelige problemer som jeg virkelig ønsker skulle ha vært løst, men dette er ikke noe innlegg der jeg kommer til å skrive om disse verdensproblemene. Det jeg har tenkt og skrive om er kanskje mer en utfordring, enn et problem, og det er på langt nær så stort som krig, fattigdom og sult.

Sosiale medier og unge mennesker

Er det noe jeg har lyst til å være med og påvirke, så er det hvordan unge mennesker blir påvirket av sosiale medier. På sosiale medier fremstiller de aller fleste en problemfri hverdag, og for mange kan dette være en utfordring. Jeg har selv som 23-åring sittet og tenkt «et slikt liv ville jeg også hatt», og da kan jeg bare tenke meg hvordan dagens tenåringer tenker.

I 2010 ble Instagram lansert, og da gikk jeg mitt siste år på ungdomsskolen. Det vil si at jeg gikk nesten hele ungdomsskolen uten å se og bli påvirket av perfekte kropper, ihjelfiltra selfies og perfekte vennebilder på Instagram. Jeg hadde tid til å tenke på meg selv, og mitt liv uten å se hvordan andre levde sitt på sosiale medier.

Mange tenåringer i dag er over alt. De er på Instagram, YouTube og Snapchat. De leser blogger til krampa tar dem, og ser på bloggerne som deres største forbilder. Men problemet her er at det disse tenåringene leser om på blogger, og det de ser på Instagram er kun en liten bit av personen som legger det ut. I tillegg er blogging i dag big business, og de tjener store penger på det de legger ut. Altså – mye av det de legger ut kan være sannheter med modifikasjoner. Det kan være de gjør mye bare for pengenes skyld. Som tenåring er ikke dette noe man tenker over, og man ender opp med en helt forskrudd oppfatning av hvordan livet er.

Mange bloggere skriver ikke bare blogg, men de legger også ut videoer på YouTube. Det arrangeres YouTube meet-ups, og da kan man se at barn helt ned i 7/8-års alderen ser på dem på YouTube. De tar alt bloggeren skriver for god fisk, og vet ikke hva ordet «kildekritikk» betyr.

I det siste har det vært stort fokus på kroppspress, og hvordan bloggerne har påvirkningskraft på dette. I 2016 ble det startet en kampanje på Instagram med hashtagen «30secondsbeforeandafter», som viser hvor mye vinkling, lys og posering har og si for et bilde man legger ut. Dette er et perfekt eksempel som viser hvor mye man faktisk kan bli lurt av det enkelte legger ut på sosiale medier.

Bilde hentet herfra.

Så hvordan kan man være med og løse dette problemet? Hvordan kan vi få tenåringene i dag til å slippe og føle seg dårlige når de er på sosiale medier? Først og fremst tror jeg det handler om at det må være et fokus på dette. Heldigvis har situasjonen snudd litt nå, og flere og flere legger ut bilder og videoer «bak fasaden». Det holder heller ikke at én gjør det. Her må vi stå sammen, og vise at det finnes så mye mer enn det man ser på Instagram. Har du tenkt på at personen som legger ut et tilsynelatende perfekt bilde av seg selv, og skriver «endelig fredag og helg!», kan være ensom og ikke ha noen å finne på noe med i helgene?

Som forelder tror jeg også man har en jobb og gjøre. Som skrevet tidligere var ikke jeg på Instagram før i tiende klasse, men nå blir man yngre og yngre før man blir aktiv på sosiale medier. Derfor tror jeg det er en viktig jobb som forelder og prate med barna om dette. Om hvordan man ikke må tro at livet på sosiale medier er eksakt det samme som det man lever i virkeligheten. Vi er alle redde for å vise oss fra en litt dårligere side, og selvfølgelig legger man ikke ut et bilde man selv ikke er fornøyd med.

Hvis man selv legger merke til at man blir påvirket av hva andre legger ut på sosiale medier, kan det også være en idé og ikke bruke mye tid på sosiale medier. Rett og slett ta en liten avkobling. For en stund tilbake merket jeg at jeg ble veldig påvirket av enkelte kontoer på Instagram, og da avfulgte jeg dem. Ved å ikke eksponere seg selv for det man blir påvirket av, tror jeg at livskvaliteten kan bli bedre. Da rekker man og tenke på seg selv og sitt, uten og bli påvirket av andre.

Jeg vil avslutte dette innlegget med en oppfordring til alle dere tenåringer der ute. Bruk mindre tid på mobilen! Livet skjer utenfor mobilskjermen, og jeg lover dere at livet blir så mye gøyere hvis man bare klarer og se forbi mobilskjermen, og ikke tenke på at man må oppdatere andre på sosiale medier hele tiden. De har nok sitt og styre med de óg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *